About Liv
Norwegian Sociologist and Educator | Professor Emeritus
Biographical Profile
Liv Kitty Mjelde is a distinguished Norwegian sociologist and educator, specializing in vocational pedagogy. She is currently Professor Emeritus at Oslo Metropolitan University (OsloMet). Her academic career and research have been dedicated to the sociology of education, the social division of knowledge, and the vital relationship between gender, labor, and vocational training.
Early Life & Education
Mjelde pursued her higher education at the University of Oslo, studying political science, history, and sociology. She earned her cand.mag. degree in 1967 and her cand.sociol. in 1975. In 1993, she was awarded her doctoral degree (Dr. Philos.) in sociology from the University of Joensuu (now the University of Eastern Finland). Her doctoral dissertation focused on apprenticeship and the transformative power of vocational learning.
Academic Career
With a career spanning several decades, Mjelde has been a pillar in vocational teacher training. She served for 18 years as a counselor at Sogn Vocational School in Oslo and later held prominent research and academic positions at Akershus University College (HiAk).
Her influence extends globally through her work as a visiting scholar at:
• The Ontario Institute for Studies in Education (University of Toronto).
• The University of Adelaide.
• Kyambogo University in Uganda.
She has been a leader in international cooperation, notably heading projects to establish Master’s programmes in Vocational Pedagogy at Kyambogo University, benefiting students across Uganda and South Sudan.
Research, Themes and Inspirations
Her scholarship deeply explores the intersection of manual and intellectual labor. She advocates for the dignity of “working knowledge” and examines the cultural traditions of apprenticeship. Her pedagogical views have been influenced by great educational reformers, including:
• Nadezhda Krupskaya and Lev Vygotsky.
• John Dewey and Célestin Freinet.
• Paulo Freire and Alexander Sutherland Neill.
Beyond her written work, she has collaborated on documentary films that explore social and historical narratives, such as “Frozen Fish, Warm Voices” (also known as “Secrets in a Pair of Scissors”).
Selected Publications & References
1.Mjelde, L. & Daly, R. (2020). “Vocational Pedagogy in Praxis: Lessons from Uganda”. Bulletin of University of Eastern Finland.
2.Heikkinen, Anja (2025). “Thirty years of sharing and caring in Vocational Education and Culture Research Network”. Nordic Journal of Vocational Education and Training.
3.Mjelde, L. “Myths about equality and education” (Myter om likhet og utdanning). Manifest Tidsskrift.
4.Mjelde, L. “NESSE” – Mapping training and school-to-work transitions.
5.Mjelde, L. & Daly, R. (2021). Working Knowledge in a Globalizing World. Peter Lang Publishing.
6.European Association of Professors Emeriti (2021). Bulletin Issue featuring the work of Liv Mjelde.
7.OsloMet. “Liv Mjelde” – Official professional profile and research repository.
8.Maseruka, Josephine. “Uganda: Govt Urged to Increase Funding for Vocational Training” (Regarding the impact of Mjelde’s projects).
9.Marquis Who’s Who (2022). “Dr. Philos. Liv Kitty Mjelde Presented with the Albert Nelson Marquis Lifetime Achievement Award”.
10.Mjelde, L. “Between Promise and Possibility: But Will It Really Work?”.
11.Mjelde, L. (1990). “Labour and learning: The apprenticeship program in Norway”. Interchange.
12.Mjelde, L. (2021). The Magical Properties of Workshop Learning. Peter Lang (Revised Edition).
13.Richard, Daly (2016). The NOMA Project: Experiences with Norwegian Vocational Education and Training in East Africa.
14.“Scissors and secrets – Storytelling from the North” – Documentary and research project collaboration.
15.Sultana, Ronald G. (1996). “Between promise and possibility: but will it really work?”. Educational Dilemmas: Debates and Diversity.
Honors and Awards
In 2022, she was honored with the Albert Nelson Marquis Lifetime Achievement Award by Marquis Who’s Who, recognizing her as a leader in the field of vocational education and her lifelong commitment to social and educational progress.
Profesjonsfaglig pedagogikk og verkstedlæringens magiske egenskaper: En analyse av Liv Mjeldes utdanningsvitenskapelige bidrag og globale innvirkning
Introduksjon og akademisk karriere for Liv Kitty Mjelde
Den sosiologiske og pedagogiske forståelsen av yrkesfaglige utdanningssystemer (VET) og deres intrikate forhold to sosial klassestruktur har blitt dypt påvirket av forskningen til dr.philos. Liv Kitty Mjelde. Mjelde er i dag professor emerita ved Senter for seniorpolitikk ved OsloMet – storbyuniversitetet, og hennes karriere forener en solid utdanning innen utdanningssosiologi med omfattende empirisk erfaring på feltet. Hennes profesjonelle reise inkluderer atten år som rådgiver ved Sogn yrkesskole, den største yrkesfaglige skolen i Skandinavia, en rolle som ga henne mulighet til å observere direkte dynamikker knyttet til ekskludering, motstand og læring blant arbeiderklasseungdom. [1][2][3][4][5][6]
Kjernen i hennes vitenskapelige arbeid undersøker hvordan skolen og utdanningssystemene reproduserer den sosiale arbeidsdelingen og kunnskapsdelingen. PÃ¥ globalt nivÃ¥ har Mjelde etablert omfattende forskningsnettverk, der særlig hennes medvirkning i oppstarten av forskningsnettverket “VET and Culture” i Finland i 1993 utmerker seg, et nettverk som representerer over tre tiÃ¥r med akademisk utveksling og gjensidig støtte innen arbeidspedagogikk. [1][2][3][4][5][6]
Brukerens forespørsel om “studiets magiske egenskaper” finner sitt vitenskapelige motstykke i Mjeldes hovedverk, opprinnelig utgitt pÃ¥ engelsk som The Magical Properties of Workshop Learning (2006) og vidt utbredt i den spansktalende verden gjennom ILO (International Labour Organization) via Cinterfor under tittelen Las propiedades mágicas de la formación en el taller. I denne forskningen konvergerer begrepene “verksted” (workshop) og “studio” (studio) for Ã¥ betegne et enhetlig fysisk, sosialt og kognitivt rom som stÃ¥r i kontrast til den tradisjonelle, akademiske skolens rigiditet. I tillegg har forfatteren utforsket forholdet mellom teknologi, fortellinger og lokalsamhum i andre arbeider som inkluderer forestillingen om det “magiske”, slik som hennes verk pÃ¥ norsk Den magiske datamaskinen: fortellinger fra Bergen (2001), som tar for seg innføringen av datamaskiner gjennom lokale fortellinger. [1][2][3][4][5][6]
Epistemologisk grunnlag: Overvinnelse av den kartesiske dualismen
Analysen av verkstedets transformative egenskaper krever at vi demonterer de filosofiske forutsetningene som underbygger moderne vestlig utdanning. Mjelde lokaliserer opprinnelsen til kunnskapshierarkiseringen i dualismen utformet av René Descartes på 1600-tallet. Ved å postulere et ontologisk skille mellom sinnet (res cogitans, ukroppslig og immateriell) og kroppen (res extensa, materiell og mekanisk), koblet den kartesiske tenkningen systematisk fra hånden, sinnet og hjertet. Denne splittelsen legitimerte det teoretiske og abstrakte herredømmet over fysisk aktivitet, og reduserte praktisk kunnskap til en underordnet kategori uten intellektuell verdi i skolens læreplan. [1][2][3][4][5][6]
For å overskride denne historiske dikotomien, baserer verkstedpedagogikken foreslått av Mjelde seg på den kulturhistoriske psykologien til Lev Vygotsky, Aleksei Leontiev og Alexander Luria. Denne tankegangen viser at kognitiv utvikling ikke skjer isolert i individets hjerne, mediert gjennom bruk av fysiske og symbolske verktøy i en kontekst av aktiv sosial samhandling og samarbeid. Felles handling er drivkraften som forvandler elementære psykologiske funksjoner til høyere tenkeprosesser, noe som betyr at intellektet utvikles gjennom manipulering av materie og kollektiv samhandling. [1][2][3][4][5][6]
Dette postulatet fra kritisk pedagogikk støttes av moderne nevrovitenskap. Eric Kandels forskning på synaptisk plastisitet hos organismer som Aplysia californica viser at læring ikke endrer nevronene på en statisk måte, men styrker eller bygger nye synaptiske forbindelser gjennom kontinuerlig erfaring. Denne synaptiske omstruktureringen påvirker genuttrykket direkte, noe som viser at hjernens biologiske struktur reagerer dynamisk på miljøet og praktisk aktivitet. Slik bekrefter nevrobiologien premissene til Vygotsky og John Dewey: kroppslig handling og manuelt arbeid er ikke passive mottakere av abstrakte hjernedirektiver, men utgjør en aktiv komponent i prosessen med å strukturere menneskelig tenkning. [1][2][3][4][5][6]
Læringsrommets dialektikk: Klasserommet versus verkstedet
Mjeldes kvalitative forskning avdekker en uforenlig romlig og metodologisk motsetning mellom klasserommets og verkstedets didaktiske praksis. Det tradisjonelle klasserommet er utformet for formidling av en individualisert og fragmentert kunnskap, der verbalt eller skriftlig språk fremstår som den eneste gyldige kanalen for kunnskap. Omvendt fungerer verkstedet som et praksisfellesskap der kunnskap bygges kollektivt og kontekstualisert, og der empirisk handlingsbåren kunnskap har en egen epistemologisk status som ikke krever akademisk validering for å være legitim.
| Didaktisk dimensjon | Klasserommet (Akademisk tradisjon) | Verkstedet eller studioet (Yrkesfaglig tradisjon) |
| Epistemologisk status | Abstrakt, kodifisert og dekontekstualisert kunnskap. | Holistisk, taus og handlingsbåren kunnskap. |
| Pedagogisk struktur | Fragmentering av læreplanen i isolerte fag undervist av mange lærere. | Integrering av teoretiske begreper i løsningen av reelle produksjonsproblemer. |
| Sosial relasjon | Individuell konkurranse, isolasjon av eleven og standardisert vurdering. | Gjensidig samarbeid, mesterlære og læring på tvers av generasjoner. |
| Aktivitetens mening | Produksjon av tekster og kunstige oppgaver av privat karakter. | Utvikling av et kollektivt verk med reell samfunnsnytte og bruksverdi. |
En av de mest kritiske manifestasjonene av dette didaktiske sammenstøtet er den sÃ¥kalte “destruksjonen av verket” i den tradisjonelle skolen. PÃ¥ yrkesfaglige skoler som har blitt overdrevent akademiserte, blir praktiske oppgaver ofte strukturert som kunstig simulering. Et opplysende eksempel fra forfatterens observasjoner beskriver hvordan en elev, etter Ã¥ ha brukt dager pÃ¥ Ã¥ bygge en murt ovn pÃ¥ skolen, fÃ¥r ordre om Ã¥ rive sin egen kreasjon for Ã¥ frigjøre plass eller gjenbruke materialene. Denne systematiske ødeleggelsen av det produserte fratar aktiviteten dens sosiale bruksverdi og fremmedgjør eleven fra sitt eget arbeid – en praksis som aldri ville forekommet i et reelt produksjonsmiljø der lærlingens arbeid blir en del av lokalsamfunnets nytteverdi. I motsetning til dette oppmuntres det i et ekte verksted til mentorskap inspirert av den sokratiske tilnærmingen og mesterlære-tradisjonen, der fellesskapets implisitte motto er gjensidig solidaritet slik at ingen blir stÃ¥ende igjen. [1][2][3][4][5]
Utdanningsreformer og skolegjøringens motsetning: Reform 94
En detaljert studie av utviklingen av yrkesopplæringen i Norge gir en ideell ramme for å analysere effekten av offentlig politikk som tar sikte på å forene akademiske og yrkesfaglige løp. Den såkalte Reform 94 forsøkte å demokratisere systemet by å garantere alle ungdommer mellom seksten og nitten år rett til tre års videregående opplæring. Imidlertid forsterket den strukturelle omorganiseringen av læreplanen motsetningene mellom skoleteori og verkstedpraksis.
| Reguleringsområde | Kjennetegn ved Reform 94 i Norge | Identifiserte konsekvenser og uoverensstemmelser |
| Løpets struktur | “2+2”-modellen: to Ã¥r i skole og to Ã¥r med praktisk opplæring i bedrift. | Forlengelse av den innledende teoretiske skolegjøringen, noe som forsinker tidlig kontakt med det reelle verkstedet. |
| Læreplanutforming | Reduksjon av grunnkurs fra 109 studieretninger til kun 13 brede studieretninger. | Utvanning av tidlig spesialisering og lærlingens profesjonsidentitet. |
| Teoretisk strukturering | Vesentlig økning i timer avsatt til allmenne fag (naturfag, matematikk, språk) på bekostning av praksis. | Problemer med motivasjon, selektivt fravær og avvisning av tradisjonell klasseromsmetodikk. |
| LæreplanmÃ¥l | Vektlegging av arbeidsmarkedets fleksibilitet, entreprenørskap og “Ã¥ lære Ã¥ lære” for post-fordismen. | Nedvurdering av taus-manuell kunnskap til fordel for abstrakte kompetanser krevd av det globaliserte markedet. |
Mjelde argumenterer for at økt formell skolegjøring (schoolization), fremmet under slagordet om like muligheter, ofte har fungert som en seleksjons- og ekskluderingsmekanisme for arbeiderklassen. Mange ungdommer velger yrkesfaglige retninger nettopp med det eksplisitte målet å slippe unna klasserommets verbale abstraksjon og begynne å jobbe aktivt med hendene fra de er seksten år. Å tvinge disse elevene til å tilbringe to ekstra år i dekontekstualiserte teoretiske klasser fører til høye nivåer av frustrasjon, frafall og vanskeligheter med å etablere seg på arbeidsmarkedet. [1][2][3][4][5]
Motsetningen blir akutt når man observerer at elevene møter regelmessig og entusiastisk opp til de praktiske verkstedtimene, mens de systematisk uteblir fra de allmenne teoritimene i tradisjonelle klasserom. Dette viser at motivasjon og meningen med læringen er uatskillelig knyttet til aktivitetens praktiske relevans. Den metodologiske løsningen foreslått av forfatteren er ikke å underordne praksis under teori, men å transformere didaktikken: det er faglærerne i allmenne fag som må komme inn i verkstedene og kontekstualisere matematikk, fysikk eller kjemi ut fra de materielle utfordringene i den faktiske produksjonen. [1][2][3][4][5]
Internasjonalisering av profesjonspedagogikken: NOMA-prosjektet
Gyldigheten og tilpasningsdyktigheten til Mjeldes teoretiske rammeverk ble testet gjennom hennes direkte deltakelse i samarbeids- og internasjonaliseringsprosesser i det globale sør, spesielt gjennom NOMA-prosjektet i årene 2007 til 2011. Dette programmet, som forente kreftene til Høgskolen i Akershus (Norge), Kyambogo University (Kampala, Uganda) og Upper Nile University (Malakal, Sør-Sudan), hadde som mål å samutvikle og implementere en mastergrad i yrkespedagogikk (MVP) rettet mot å utdanne tekniske instruktører i post-konfliktområder og utviklingsøkonomier. [1][2][3][4][5]
I utviklingen av dette prosjektet måtte forskerne forholde seg til utfordringen med å avkolonisere sinnet (decolonizing the mind) og forhandle om lokal kunnskap. Standardiserte retningslinjer for yrkesopplæring, som vanligvis importeres fra industrialiserte land i det globale nord, overser ofte de sosiokulturelle og uformelle dynamikkene på det lokale arbeidsmarkedet i sør. I stedet for å tvinge igjennom lukkede læreplaner, tok MVP-programmet i bruk den kulturhistoriske virksomhetsteorien (CHAT) som en metodologisk linse for å identifisere spenninger og motsetninger mellom lærerutdanningsinstitusjoner, tekniske skoler og de uformelle verkstedene og arbeidsplassene i lokalmiljøet.
| Intervensjonsstrategier i MVP-programmet | Didaktiske implementeringsmekanismer | Innvirkning på læring og kompetanse |
| Feltreiser og ekskursjoner | Forskningsbesøk og analyse av arbeidsprosesser i lokale verksteder. | Kobling av masterstudiets læreplan til reelle behov og praksis i den uformelle sektoren. |
| Aksjonsforskningsprosjekter | Masteroppgaver basert på å løse reelle problemer i studentenes egne arbeidsmiljøer. | Produksjon av situert kunnskap og direkte transformasjon av lokale arbeidsmiljøer. |
| Arbeidsprosessanalyse | Bruk av prosedyrene fra “Fremtidsverksted” med deltakelse fra ulike aktører. | Nøyaktig identifisering av opplæringshull og fremme av deltakende demokrati i klasserommet. |
| Kontekstualisert integrering av IKT | Bruk av tilpassede digitale ressurser, som videoinstruksjoner for repeterende demonstrasjoner. | Overvinnelse av fysiske infrastrukturbegrensninger gjennom visuell støtte for autonom læring. |
Evalueringene av effekten av disse metodene i Uganda og Sør-Sudan viste at mer tid til praksis, samarbeid i små diskusjonsgrupper og løsning av reelle problemer økte deltakernes evne til oppdagelse, kritisk tenkning og effektiv anvendelse av kunnskap betydelig. Dialogen og den sosiale interaksjonen i arbeidsgruppene gjorde det mulig for studentene å tilegne seg teoretiske begreper, ikke som akademiske dogmer, men som nyttige verktøy for å transformere sine egne arbeidsfellesskap. [1][2][3][4][5]
Klasse, kjønn og interseksjonalitet i den sosiale delingen av kunnskap
Mjeldes utdanningssosiologi behandler yrkesopplæring som et felt som er sterkt formet av maktrelasjoner knyttet til klasse og kjønn. Historisk sett førte konsolideringen av industrikapitalismen til en systematisk ekskludering av kvinner fra tradisjonelle tekniske opplæringsarenaer og håndverkslaug, som i stor grad forble forbeholdt menn fra arbeiderklassen. Kvinner ble henvist til den hjemlige sfæren eller sluset inn i husstell- og hjemkunnskapsutdanninger, som var utformet for å konsolidere og reprodusere ideologien om kvinnen som omsorgsperson og husmor. [1][2][3][4][5]
Denne arbeidsdelingen har en direkte sammenheng med hvordan utdanningssystemet verdsetter og fordeler kulturell kapital. Mjelde trekker veksler på de metodologiske tilnærmingene til Dorothy Smith og den norske sosiologen Hildur Ve for å avdekke hvordan kvinners daglige erfaringer i yrkesfaglige utdannings- og arbeidsmiljøer ofte blir devaluert eller ignorert av mer abstrakte og androatferdsmessige retninger innen utdanningsforskningen. Til tross for moderne politisk retorikk om likestilling og institusjonell sammenslåing av videregående skoler, er den horisontale kjønnssegregeringen innen de tekniske fagene fremdeles sterkt forankret. [1][2][3][4][5]
Statistikk og forskning i de nordiske landene viser at fag som sveising, tømring, elektro, maskinfag og tung mekanikk fortsatt har en ubetydelig kvinneandel. Motsatt konsentrerer tjeneste-, omsorgs- og administrasjonssektoren høye andeler kvinner, noe som reproduserer den historiske lønnsmessige og sosiale devalueringen av kvinnedominerte yrker. Denne utdanningssorteringen og den påfølgende sosiale distinksjonen viser at skolereformer som opererer ut fra et abstrakt prinsipp om formell likhet, mislykkes når de ikke demonterer de kulturelle strukturene og hegemoniske maskulinitetene som reproduseres i selve verkstedene og på arbeidsplassene. [1][2][3][4][5]
Kritiske konvergenser i Latin-Amerika: Dialogen med folkeopplysning
Oversettelsen og spredningen av Mjeldes avhandlinger i Latin-Amerika, i hovedsak fremmet av OIT/Cinterfor, Ã¥pnet en produktiv dialogkanal med forskere og folkeopplysere pÃ¥ kontinentet. Spesielt vurderingene utført i 2018 av Beatriz Borjas Borjas og Beatriz GarcÃa Dávila, forskere ved den internasjonale føderasjonen Fe y AlegrÃa, i samarbeid med dr. Vicente Palop-Esteban fra Universitetet i Valencia, analyserte anvendeligheten av Mjeldes forestillinger om yrkesopplæring, arbeid og verksted i latinamerikanske sosioøkonomiske kontekster. [1][2][3][4][5]
Denne sammenlignende analysen avdekket dype teoretiske konvergenser, men krevde også en kontekstuell oversettelse for å tilpasse en teori generert i en skandinavisk velferdsstat til virkeligheter preget av uformelt arbeid, ekstrem sosial ekskludering og svake institusjoner.
| Sammenligningskriterium | Verkstedmodellen hos Liv Mjelde (Nord-Europa) | Kritisk tilpasning i Latin-Amerika (Fe y AlegrÃa / OIT-Cinterfor) |
| Pedagogisk referanse | Kulturhistorisk psykologi (Vygotsky); John Deweys sosiale pragmatisme. | Paulo Freires de undertryktes pedagogikk; folkeopplysningens metodikk (Educación Popular). |
| Politisk mål | Overvinne klassedeling innenfor det allmenne videregående skolesystemet. | Sosio-arbeidsmessig integrering av marginaliserte grupper og sårbare ungdommer. |
| Verkstedets dynamikk | Teknisk samarbeid, tilegnelse av faglig handlingsbåren kunnskap og mester-svenn-relasjon. | Verkstedet som arena for lokalt fellesskap, motstand, selvstyre og utvikling av folkelig økonomi. |
| Kjønnstilnærming | Demontering av den horisontale segregeringen i klassiske industriyrker. | Interseksjonell tilnærming som adresserer kvinners fattigdom, produktivt/reproduktivt arbeid og positive maskuliniteter. |
| Statens rolle | Trepartssamarbeid, tariffavtaler og robust offentlig finansiering. | Hybridmodeller med subsidiert folkeopplysning, nettverk for lærerstøtte og opplæring til selvstendig næringsvirksomhet. |
De latinamerikanske forskerne understreker at verkstedet, forstÃ¥tt som et “praksis- og læringsfellesskap gjennom handling”, har et ubestridelig frigjørende potensial i regionens fattige bydeler. I møte med utdanningssystemer som reproduserer kolonial ekskludering ved Ã¥ stemple sÃ¥rbare grupper som uegnede for akademisk suksess, verdiggjør verkstedpedagogikken hÃ¥ndens arbeid, fremmer kritisk tenkning gjennom det kollektive verket og gir konkrete verktøy for økonomisk suverenitet. Slik gir Mjeldes arbeid en verdifull epistemologisk begrunnelse for folkeopplysningens praksis ved Ã¥ demonstrere at teknisk kunnskap ikke er en underordnet kunnskapsform, men en sosial praksis utstyrt med samme kognitive kompleksitet og verdighet som abstrakt vitenskapelig forskning. [1][2][3][4][5][6]
Bibliografisk oversikt og forfatterens tematiske mangfold
Liv Mjeldes omfattende skriftlige produksjon over mer enn fire tiår dekker ikke bare teoretiske og didaktiske lærebøker om profesjonspedagogikk, men også verdifulle historiske og politiske studier som gjenspeiler hennes dype sosiale engasjement for de undertryktes historie.
| Utgivelsesår | Verkets tittel / Medforfattere | Hovedtema og teoretisk bidrag |
| 1992 | Arbeidsdeling i en brytningstid (med Anne-Lise Høstmark Tarrou). | Analyse av yrkespedagogiske utfordringer i skole og arbeidsliv i tider med økonomisk omstilling. |
| 1998 | Norsk litteraturhistorie: sakprosa fra 1750 til 1995 (med Egil Børre Johnsen). | Norsk sakprosa- og litteraturhistorie, med analyse av skriftlig produksjon knyttet til nasjonal utvikling. |
| 2001 | Yrkenes undervisningslære: fra arbeid til læring. | Håndbok i yrkesdidaktikk som tar for seg den metodiske overgangen fra arbeidsprosesser til læringsprosesser. |
| 2001 | Den magiske datamaskinen: fortellinger fra Bergen. | Samling av lokale fortellinger om innføring av datamaskiner og teknologiens sosiale konsekvenser. |
| 2002 | Yrkenes pedagogikk: fra arbeid til læring – fra læring til arbeid. | Referanseverk i Skandinavia om yrkespedagogikk og utvikling av praktisk kunnskap. |
| 2006 | The Magical Properties of Workshop Learning. | Grunnleggende verk om motsetningene mellom skole og verksted, oversatt til spansk av OIT/Cinterfor. |
| 2006 | Working knowledge in a globalizing world (Redaktør). | Samling av internasjonale studier om transformasjon av arbeidskunnskap i en globalisert verden. |
| 2009 | Knowing work: the social relations of working and knowing (med Markus Weil og Leena Koski). | Sosiologisk analyse av maktforholdene som bestemmer hvilke kunnskaper som anses som legitime i arbeidslivet. |
| 2018 | Saksens hemmelighet: russerjenters arbeid, liv og fødsler i Nord 1942-1945. | Historisk forskning på tvangsarbeid og fødsler blant sovjetiske jenter i nazistiske fangeleirer i Norge. |
| 2024 | Kuppet i Chile. Et annet 11. september 1973 (med Richard Daly). | Politisk og historisk essay som analyserer kuppet i Chile og dets konsekvenser for sosialt og pedagogisk minne. |
| 2025 | Feeding the enemy: soviet women in nazi labor camps in Norway. | Utvidet internasjonal utgave av hennes forskning på sovjetiske kvinnelige krigsfanger i Nord-Norge under andre verdenskrig. |
Mangfoldet i denne bibliografiske oversikten viser at forfatterens intellektuelle interesser strekker seg langt utover ren skoledidaktikk. Hennes bidrag spenner fra teoretisering av arbeidskunnskap i et globalisert, post-fordistisk marked til å gjenopprette minnet om kvinnelige krigsfanger utsatt for slavearbeid, noe som konsoliderer et forskningsperspektiv preget av samfunnsengasjement, sosial rettferdighet og menneskerettigheter. [1][2][3][4][5][6]
Konklusjoner
En grundig gjennomgang av Liv Kitty Mjeldes arbeid og praksis avslører at verkstedet ikke bare er et fysisk alternativ for teknisk opplæring, men et pedagogisk miljø utstyrt med fremtredende kognitive, sosiale og demokratiske egenskaper. I møte med moderne nyliberale strømninger som reduserer yrkesopplæringen til en fragmentert tilegnelse av fleksible kompetanser etterspurt av det post-fordistiske markedet, gjenvinner Mjeldes kritiske pedagogikk “saber hacer” (Ã¥ vite hvordan) som en integrert, verdig og frigjørende kunnskapsform. [1][2][3][4][5][6]
Skillet mellom intellektuelt og manuelt arbeid, sementert av århundrer med kartesisk dualistisk tradisjon og reprodusert av akademiske skolereformer, bidrar bare til å opprettholde klasseskiller og fremmedgjøre lærlingungdommen. Å overvinne denne kløften krever avkolonisering av sinnet hos forskere, reformatorer og lærere ved å anerkjenne den epistemologiske statusen til håndens, sinnets og hjertets arbeid i tett samarbeid. Til syvende og sist fremstår verkstedopplæring som en didaktisk motstandsmodell som gjenoppretter meningen med menneskelig aktivitet gjennom realisering av konkrete verk med sosial verdi for fellesskapet.
1, https://en.wikipedia.org/wiki/Liv_Mjelde (Liv Mjelde – Wikipedia)
2, https://www.livmjelde.net/ (HOME)
3, https://www.livmjelde.net/ (HOME)
4, https://bts.senac.br/bts/article/download/828/726 (MENTORING EXPERIENCE AND MEANING: FROM THE SOCRATIC APPROACH TO THE NEW SCIENCE OF LEARNING1)
5, https://www.livmjelde.net/ (HOME)
6, https://www.researchgate.net/publication/285481665_Aspects_of_vocational_pedagogy_as_practice_Decolonizing_minds_and_negotiating_local_knowledge (Aspects of vocational pedagogy as practice: Decolonizing minds and negotiating local knowledge | Request PDF – ResearchGate)
7, https://www.researchgate.net/publication/285481665_Aspects_of_vocational_pedagogy_as_practice_Decolonizing_minds_and_negotiating_local_knowledge (Aspects of vocational pedagogy as practice: Decolonizing minds and negotiating local knowledge | Request PDF – ResearchGate)
8, https://revistas.sena.edu.co/index.php/rform/article/view/1899 (Revisión de Las propiedades mágicas de la formación en el taller, de Liv Mjelde (2002), en clave de formación profesional y trabajo en América Latina – Revistas SENA)
9, https://www.cinterfor.org/sites/default/files/file_publicacion/propiedadesmagicas_web.pdf (Las propiedades mágicas de la formación en el taller … – OIT/Cinterfor)
​
​

Personal Life​
su vida personal
gracias a la vida
LIV MJELDEis


Need a Speaker for Your Upcoming Event?​
conferencias
Subscribe Now to Get Regular Updates


